Historikk:
Fra NKK:
Chihuahua er en gammel hunderase som noen mener nedstammer fra meksikanske Toltec-hunder som levde på 800-tallet. Hunderasen har fått sitt navn etter det meksikanske distriktet Chihuahua, der man regner den for å ha oppstått.
At det er en gammel hund er det liten tvil om, men akkurat når, hvor og hvordan den oppsto, vet man mindre om. Den kan ha blitt ført til Mexico fra Kina eller Egypt, men det er mer trolig at den nedstammer fra forfedre som levde blant aztekerne.
Aztekerne anså denne lille hunden for å være hellig, og den var et vanlig offer til gudene. Den skal også ha blitt sett på som lykkebringende. Første gang man registrerte chihuahua som en rasehund var i 1884 i USA, da meksikanske forretningsfolk begynte å selge slike hunder til turister. Det var slik rasen kom til USA mot slutten av 1800-tallet.
Rasen ble trolig ført til Europa av spanske konkvistadorer alt på 1500-tallet, men blir først regnet som etablert her etter andre verdenskrig. Den ble som sådan anerkjent som egen rase av United Kennel Club i 1948. FCI anerkjente den først i 1959.
Den første chihuahuaen kom til Norge, nærmere bestemt Valdres, på 50-tallet. Denne hunden ble verken stilt ut eller fikk valper. Først i 1959 kom den første registrerte importen til Norge, en svensk korthåret tispe. Hun ble senere solgt tilbake til sin svenske oppdretter.
Hun rakk imidlertid å bli utstilt på Øvrevoll i Mai 1960. Den gang var det kun snakk om en
variant, ikke rase, og hunden stilte i gruppe 7 – skjødehunder.
Egenskaper/Mentalitet:
Chihuahua er opprinnelig avlet som en vakthund. Den fremstår som kvikk, våken, livlig og meget modig.
Rasen er ikke på langt nær så skjør som enkelte tror. Den er svært livlig og relativt selvstendig. Den er også lettlært og enkel å håndtere.
Størrelse og utseende:
Chihuahuaen er en svært liten hund med kompakt kroppsbygning. Kun vekt vurderes for rasen, ikke høyde. Idealet for rasen er mellom 1,5 og 3 kg.
Pelsarbeid:
Pelsen er enkel å pleie, og vaskes ved behov. Rasen finnes i to hårlags varianter:
Korthåret:
Kort, ligger tett til kroppen. Dersom underull er pelsen noe lengre; tynn pels på strupe og buk godtas; noe lengre på hals og hale; kort på hode og ører. Pelsen glinsende og myk. Hårløse hunder tolereres ikke.
Langhåret:
Fin og silkeaktig, rett eller lett bølget. For tykk underull ikke ønskelig. Pelsen lengre og danner beheng på ørene, hals, på baksiden av for -og bakben, poter og hale. Hunder med lang hengende pels ikke akseptert.