|
Ukjent opprinnelse |
|
Dalmatinerens opprinnelse er ukjent for verden i dag. Den kan ha overlevd omtrent uforandret fra de tidligste tider, og det er iallfall fastslått at den er meget gammel. I England finnes det et stikk av en dalmatinertype med glimrende flekk-mønster ved siden av en krigsvogn, antagelig av egyptisk eller babylonsk opprinnelse. Man antar at dalmatineren kom med sigøynere til Europa, og at den kan ha hatt sitt opphavsland i India eller andre områder i Østen. Franskmannen Buffon, som levde på 1700-tallet, kalte rasen bengalsk hønsehund, og han tok kanskje ikke helt feil. En illustrasjon fra 1556 viser en hund som uten tvil er en dalmatiner,- denne ble eksportert til Spania fra India. Første gang rasen ble kalt dalmatiner var i Beilby`s «History of Quadrupedes», utgitt på slutten av 1700-tallet. Rasenavnet henspiller på kystområdet Dalmatia i Kroatia, men hvorvidt dette er rasens opphavsland, er det stor uenighet om. I «The Spotter», the Dalmatian Club of Americas blad, sto det sommeren 1977 om et funn av et brev i Chousnick Castle i Böhmen. Det var fra den slovenske dikteren Jurij Dalmatin (1546-1589) til den böhmiske grevinne Alena Meziricska Lomnice. Han takker henne for de «tyrkiske hundene» hun hadde gitt ham, og forteller at rasen var blitt så populær at folk kalte dem «Dalmatinere». Slik kan man knytte navnet til Dalmatia ved kysten mot Adriaterhavet. Men dette viser hverken at hundene opprinnelig kom herfra, eller at de «tyrkiske hundene» hadde flekker. |
|
Vognhund |
| Dalmatineren kom til Frankrike og England på midten av 1700-tallet, og ble et fast tilbehør for datidens heste-ekvipasjer, derav navnet «coach dog». Til å begynne med var de med som vakthunder og passet både hestene og eierens eiendeler på reiser, mens senere ble de en ren dekorasjon til fint folks kjøretøyer. Til tross for at dalmatinerens arbeidsoppgave som vognhund nå er forsvunnet, har den bevart sin forkjærlighet for hester. Vi kan også ofte se at den vokter de moderne hestekreftene med stor overbevisning så lenge den er inni bilen, mens den gjerne hilser hjertelig på folk når den kommer ut. |
|
En allsidig brukshund |
| Få raser har flere anvendelses-områder. Den har vært brukt til jakt, trekk, kløving, krigstjeneste og de senere år her i Norge til førerhund for blinde, lavinehund, ettersøkshund for mennesker og for vilt, og narkotika/politihund. I Amerika har dalmatineren vært maskot på brannvognene, og de har fortsatt minst én i New York. |