Valper

Om du ønsker å kjøpe valp fra Kennel Basika så send gjerne en E-post: kai.christoffersen@elogit.no eller ring Sissel på mobil 406 00 978.

Våre tanker som oppdretter:

Vi har ikke mange valpekull og satser på kvalitet, fremfor kvantitet. Så ta gjerne kontakt for å høre hvilke planer vi har for fremtiden eller vi kan hjelpe deg videre til andre seriøse oppdrettere i vårt store kontaktnett.

Det å få seg hund er et stort ansvar og gir mange gleder i livet. Valpen ser deg som leder av flokken og har meget stor tillit til deg som «sjef». Vi ønsker å gi våre valper trygge og gode hjem som helst varer livet ut. Det er vanskelig å se inn i fremtiden og vi ønsker derfor å ha kontakt med våre valpe kjøpere slik at vi kan bidra om det er spørsmål som dukker opp. Vi håper å se noen av valpene igjen på utstilling, men det er ikke noe generelt krav om deltakelse på utstilling.

I vår kennel vokser valpene opp med andre dyr og barn rundt seg. Valpene har det trygt og godt i eget valpeområde den første tiden, hvor bare mor får lov å være. Men etter få uker er de andre hundene i huset å inspiserer valpene. Dalmatiner hundene er spesielt forsiktige ovenfor valpene, som skyldes den store forskjellen i størrelse.

• Våre valper leveres etter fylte 8 uker, etter veterinær kontroll med helseattest.

• De er da vaksinert og id-merket, og har fått ormekur.

• Valpene er registrert hos NKK og forsikret hos Agria forsikring.

• Og dere får med en valpepakke.

Velkommen valp.

Fra NKK

Valpens utvikling:

Valpen fødes blind og døv med begrensede muligheter til å bevege seg og liten evne til å regulere egen kroppstemperatur.

Atferden styres hovedsakelig av enkle reflekser. Livet dreier seg om det å sove, søke mat og varme. Når valpen er ca to uker begynner den å kunne se og høre.
Den får gradvis inn sanseinntrykk på en helt ny måte. Den begynner etter hvert å komme seg opp på bena og gå i stedet for å åle seg rundt slik den har gjort til nå. Valpen vil nå kunne registrere andre rundt seg, først og fremst mor og kullsøsken.
Allerede fra 3 ukers alder begynner valpen å gjøre seg sosiale erfaringer som har avgjørende betydning for den videre utviklingen. Språket utvikles slik at valpen kan kommunisere med andre, noe som er helt grunnleggende for alle levende vesener. Fra 3 uker til cirka 3 måneder lærer den å være hund.
Samtidig er det også den viktigste perioden for preging og positiv kontakt med mennesker.

Det hviler et stort ansvar på oppdretter å påbegynne denne sosialiseringen. Når du overtar valpen, overtar du også ansvaret med å fortsette sosialiseringen.
Ved 7-8 ukers alder er valpen særlig mottakelig for sosialisering til nye mennesker, og dette er derfor et gunstig tidspunkt å bringe valpen hjem på.
I en kort periode rundt 9-10 ukers alder vil man hos noen valper kunne merke at de blir mer vare og forsiktige, og ting som tidligere var interessante og vakte deres nysgjerrighet, kan nå fremstå som «skumle». Dette går over. Ikke press valpen, og unngå at den utsettes for opplevelser som kan være skremmende de dagene det står på. Bakgrunnen for denne «fryktperioden» som den gjerne kalles, er at valpene skal lære at det finnes farer i verden og holde seg mer til flokken og hjemmet.
Gradvis går valpen over til å bli unghund, som er stadiet mellom valp og voksen. Overgangen fra unghund til voksen skjer ved kjønnsmodning. Selv om sosialiseringsperioden er over, fortsetter sosialiseringen av hunden. Ta den fortsatt med i forskjellige miljøer, la den treffe ulike hunder og folk og oppleve nye situasjoner.
Det er store forskjeller når det gjelder tidspunkt for kjønnsmodning. Dette er til en viss grad avhengig av rase, men det er også store individuelle forskjeller innen den enkelte rasen. Tisper regnes som kjønnsmodne fra første løpetid, som vanligvis kommer ved 7-12 mnd alder. Variasjonene er imidlertid store. Hannhunder blir vanligvis kjønnsmodne noe senere enn tispene.
Unghundperioden er fasen for perfeksjonering av det hunden har lært av bevegelser, språk og atferd, men også en viktig periode for læring av nye ting.
Perioden preges gjerne av nysgjerrighet. Hunden vil undersøke det meste som skjer og er i stor aktivitet for å oppdage mest mulig på kortest mulig tid!

Sosialisering:

Det er viktig at valpen får muligheten til å bli kjent med situasjoner, dyr, mennesker og steder den skal omgås senere i livet. En valp som ikke blir sosialisert mens den er liten kan utvikle redsel for mennesker, andre hunder eller ting i miljøet.Ta valpen med på korte turer i alle miljøer du kan tenke deg den vil komme bort i senere: i skogen, langs trafikkerte veier, på bussen, idrettsområder, parker, butikker (dersom det er lov), trapper, broer, sett den på et bord osv. Begynn tidlig å la valpen bli kjent og fortrolig med alt det nye. Den bør sosialiseres både overfor voksne og barn, gutter og jenter. Hele tiden må du som hundeeier legge opp til at det blir positive og trygge opplevelser. Se på valpens reaksjon og gå ikke lenger enn den takler uten å bli redd. Blir den skremt for eksempel av støyende og voldsomme barn, kan den i verste fall bli redd barn resten av livet.
Tilvenning til nye ting og situasjoner vil ofte gå som en lek dersom du gjør det nettopp til en lek! Ta med noen godbiter hunden liker, eventuelle leker hvis den har det, tålmodighet og godt humør.
Det er ikke gitt at en hund umiddelbart forstår at en hund av en helt annen rase også er en hund – la den bli kjent med hunder av mange ulike raser og størrelser.
Husk å finne hunder som selv har god atferd. Det er viktig at valpen får videreutviklet språket sitt og lære seg samspill også med andre hunder enn dem den tilbrakte tid med i valpekassa. Voksne hunder vil ofte lære valpen hvilke regler som gjelder i hundeverden. Noen ganger er det nødvendig at den voksne hunden sier ifra i litt store bokstaver, noe som kan avstedkomme både knurring, brøling og kanskje glefsing. Husk at dette oftest er normal hundeatferd der hundene prater sammen på sitt eget språk. Dette må valpen lære. Den vil ikke bli skadet i slike tilfeller så lenge den voksne hunden selv har normal atferd. For å unngå skremmende opplevelser bør du oppsøke hunder som selv har et godt språk og som ikke skader valpen din. Slike hunder vil instinktivt forstå hvor i utviklingen valpen er, og hvordan den skal oppdras.
Er du i tvil om det går riktig for seg i lek og språktrening mellom din valp og andre hunder, søk råd hos noen som kjenner emnet og kan vurdere situasjonen.

Mosjon:
Alle trenger å bevege seg – både valper, voksne og gamle hunder. Men mosjonen må tilpasses valpens utviklingsnivå. Det er viktig at den får mulighet til å bevege seg slik at den får bygget opp muskulatur, sener og bånd og får riktig belastning og utvikling av skjelettet. Unngå mosjon og lek på hardt eller glatt underlag! Start med små turer i hagen, på gress eller grus. Valpen må gjerne få bevege seg i snøen, men vær forsiktig med dyp eller tung snø og is. Det er fint om valpen får passere noen hindringer som å krype under eller komme seg over grener eller bevege seg i litt småkupert terreng. Er det sommer og det er et vann i nærheten, må den gjerne få vasse litt i vannet eller svømme litt hvis den har lyst. Men pass på å ha den under kontroll – det er ikke bestandig valpen kjenner sin egen begrensning.
Den første tiden skal det meste være lek. Små turer på 5-10 minutter noen ganger om dagen er nok. Lær valpen gode vaner under disse småturene. Bruk gjerne litt tid til å lære den å komme når du roper – og husk å rose den når den kommer! Du kan lære den å gå pent ved siden av deg, både med og uten bånd. Men den må også få lov å bevege seg fritt. Sett deg ned litt og la den løpe rundt, men pass på at du har kontroll over valpen slik at den ikke skader seg eller er til sjenanse for andre. Lengden på turene økes gradvis, avpasset etter hundens størrelse og aktivitetsbehov. En valp skal verken ha for mye eller for lite mosjon, og gradvis opptrening hver dag er viktig. La ikke valpen slite seg ut, og mas den ikke ut under lek. Mosjon er viktig både for mennesker og dyr – fornuftig mosjon gir økt trivsel og helse!

Barn og hund:
Hunder og barn hører på mange måter sammen i samfunnet vårt. Husk imidlertid at det alltid er de voksne som har ansvaret.
En valp er ikke noe leketøy! Lær barna å sette seg ned når de leker med valpen. La aldri barn løfte opp en valp! Mange ulykker har skjedd ved at valpen begynner å sprelle og faller ned og får alvorlige skader. La heller ikke barna løpe rundt med valpen i hælene. Små valper er raske, og det kan lett skje at barnet snubler i valpen og skader både den og seg selv.
Det er også viktig å lære barna at valpen skal få fred når den sover. Hvis den stadig blir uroet, kan den lett bli både redd og usikker. Lær barna ansvar og respekt for valpen, så vil de få en venn for livet.

Foring:
Det er viktig at valpen lærer seg gode fôringsrutiner. Små valper skal fôres flere ganger om dagen. Det er visse individuelle variasjoner og rasevariasjoner på hvor ofte en valp skal ha mat. De fleste valper fôres 4 ganger om dagen fra levering og frem til de er 3 mnd og 3 ganger om dagen til de er 6 mnd. Fram til den er ett år bør den fôres 2 ganger om dagen. Mange hunder fôres 2 ganger om dagen resten av livet, mens noen foretrekker å fôre de voksne hundene en gang daglig.
Hvis valpen ikke er sulten, ta bort maten etter 10-15 minutter og tilby den ny mat ved neste fôring. Ikke tilby den godbiter isteden for mat. Husk å lufte valpen straks den har spist.
Det finnes et stort utvalg av hundemat på markedet. Det er viktig å diskutere fôring med oppdretteren eller andre erfarne hundefolk. Den første tiden bør valpen få den samme maten som den har fått hos oppdretteren. Er det ønskelig å gå over til et annet fôr, bør overgangen skje gradvis. Det er viktig at valpen ikke blir tykk, da fedme lett kan disponere for sykdommer – spesielt i skjelettet. En overvektig valp vil også lett få vektproblemer når den blir voksen. Spesielt for store hunderaser er det viktig at valpen ikke vokser for fort. Det er derfor viktig at både fôrets sammensetning og mengde er riktig nettopp for din hund.
En tørr brødskalk kan valpen gjerne få kose seg med en gang i blant. Litt restemat kan den også få etter hvert, men unngå krydret mat og for mye fett. Restematen må imidlertid ikke utgjøre en vesentlig del av hundenes fôr, da dette vil skape ubalanse i næringssammensetningen.
Velg et fôr som er riktig sammensatt, så trenger du ikke å tilsette fôret noe som helst. Unngå spesielt ekstra tilskudd av kalk, fosfor og A- og D-vitaminer, da dette kan skape helsemessige problemer! Er det for lite vitaminer og mineraler i fôret, er det bedre å skifte fôr enn å begynne med forskjellige tilsetninger.
Husk at valpen skal ha fri tilgang på friskt drikkevann!

Daglig stell:
Riktig stell av hunden kan forebygge mange plager. Det er også viktig at valpen lærer seg å bli håndtert. Hvis den misliker børsting, kloklipp eller annen håndtering, så vær rolig, men bestemt. Det er viktig at den forstår at det er du som bestemmer – hvis ikke kan den faktisk lett komme til å ta kontroll over familien etter hvert. Få den til å forstå hva du ønsker av den, og ros den når den har gjort som du sier. Ikke hold på for lenge om gangen. De gode rutinene du lærer valpen når den er liten, vil både du og hunden få glede av hele livet.

Pels og hud:
Hvor ofte pelsen bør børstes og gres, er i stor grad avhengig av rasen. Raser med mye pels trenger selvfølgelig mer pelsstell enn korthårede raser. Lær valpen å stå på bordet eller ligge på gulvet når den børstes, men husk å holde valpen hvis den står på bordet! Valper vet lite om høyder og kan skade seg hvis de hopper ned.
Pelsen skal holdes fri for knuter, og løse hår skal børstes bort. Skitt, småkvister eller annet som sitter fast i pelsen etter en tur børstes lett ut av en velstelt pels. Det er viktig å børste eller gre pelsen helt inn mot huden og ikke bare børste overflaten. Snakk med oppdretteren eller andre som kjenner rasen om hvilke børster og kammer som egner seg til din hunds rase.
Hunden skal bades når den er skitten, men den bør ikke gjøres for ofte. Hyppig bading fjerner det naturlige fettlaget i hud og pels. Hvis pelsen er velholdt, vil urenheter på de fleste raser lett kunne børstes ut slik at det ikke er nødvendig med hyppige bad. Husk å skylle pelsen godt slik at det ikke er rester etter sjampo i hud eller pels!
Når hunden skal bades, er det viktig å bruke en sjampo som er beregnet for hund. Hunden har en annen surhetsgrad i huden enn det vi mennesker har, og vår hårsjampo egner seg derfor dårlig for våre firbente venner.
Etter et bad skal hunden tørkes. Frottér den godt med et håndkle. Mange raser kan med fordel fønes tørre. Ikke la hunden legge seg om kvelden med gjennomvåt pels!
Et riktig og regelmessig pelsstell kan være med å forebygge sykdommer i huden.
Hunden kan lett få litt smårifter og sår i huden når de er ute og løper gjennom busk og kratt. Slike små sår vil vanligvis lege seg selv. Hvis såret er fuktig, bør du rengjøre det med et middel til rensing av sår, som klorhexidin, pyrisept el.l. Det kan være nødvendig å klippe bort litt hår rundt såret slik at det får luft og hårene ikke klistrer seg i såret. Pass på at hunden ikke slikker på sår! Slikking vil nemlig tilføre urenheter og øke risikoen for betennelse. Er du i tvil om sårbehandling, ta kontakt med dyrlegen din.

Ørene:
Samtidig som du børster pelsen, tar du en titt i hundens ører. Venn deg til å lukte i hundens ører slik at du vet hvordan det normalt lukter. Da oppdager du raskt hvis noe er galt. Det er normalt at det er litt ørevoks i ørene. Overdreven vasking av ørene er unødvendig. Litt lysebrun voks er normalt og virker til en viss grad beskyttende på huden i øret. Er ørene skitne eller man kjenner en begynnende stram unormal lukt, bør de rengjøres. Dette gjøres med en bomullsdott fuktet i litt lunkent vann eller med et middel du kan kjøpe hos dyrlegen. Rengjør ørelappen og innover i ørekanalen så langt du kommer med fingeren. Det kan være nødvendig å helle litt øre rens ned i ørekanalen. Trekk ørelappen opp og litt ut mot siden og sprut øremiddelet forsiktig ned. Masser deretter varsomt og tørk med en bomullsdott. Ørene bør tørkes hver gang hunden har badet. Bruk aldri bomullspinner ned i øregangen.